Ivar Kolbeinsvik

@ivark.no

1009 Followers 728 Following

Opptatt av ruspolitikk, personvern, rettssikkerhet, menneskerettigheter og sykkel.

Utdrag fra rapporten: Ved å kombinere de verst tenkelige utfall og de best tenkelige utfall for alle kilder til usikkerhet får vi anslag på det verst tenkelige og best tenkelige utfall. For en hjelmbruk på 80 % blir nedre grense for nytten 2249,2 millioner kroner. Øvre grense blir 5557,8 millioner kroner. Ved en hjelmbruk på 100 % forutsettes alle som i dag ikke bruker hjelm å bruke hjelm. Nytten blir da høyere enn ved 80 % hjelmbruk. Beste anslag er 5437,0 millioner kroner. Nedre grense er 3267,4 millioner kroner. Øvre grense er 8165,7 millioner kroner.
Flyfoto av veier. Rundkjøring med tre armer. Gang- og sykkelvei krysser den ene armen ut fra rundkjøringen via et gangfelt.
Utdrag fra sak i Sandnesposten: Mer eller mindre hver dag er elsparkesyklister involvert i ulykker og uhell i Sandnes. Like før klokken 19.00 melder politiets operasjonssentral at det har hendt på nytt, denne gang i Gravarsveien nær sentrum: – Nødetatene rykker ut etter melding om person påkjørt av el-sparkesykkel, sier Anders Oppedal, operasjonsleder i Sør-Vest politidistrikt.
Utdrag fra sak i Sandnesposten: Det er ikke kjent hvem som forårsaket ulykken, men dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke av ulykker og uhell hvor elsparkesykler er involvert. – Påkjørselen har skjedd i et gangfelt. Det er uklart hvem som er skyld i uhellet, sier operasjonsleder Dag Steinkopf.
Klipp fra filmen The Mummy
Kampanje fra Statens vegvesen
Overskrift fra Avisa Oslo: Jeg kan love én ting: Oslo skal koke Bilde av Eirik Lae Solberg, Byrådsleder, Oslo, Høyre
Utdrag fra SINTEF-rapport STF50 A06066 Utredning om problemstillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister: Om vikepliktsforhold på gang- og sykkelveg Kjørende gis vikeplikt for syklist som kommer fra G/S-veg. Syklister skal nærme seg krysset i tilnærmet gangfart og forsikre seg om at de er observert av kjørende som nærmer seg krysset. Der frittliggende G/S-veg krysser veg på en strekning skal det skiltes vikeplikt for syklist.
Meme Trygve Slagsvold Vedum Norsk gress i norkse bonger
Forslag til tiltak Ved eventuell fjerning av gangfeltet foreslås følgende tiltak: •Etablering av et tilrettelagt krysningspunkt på samme sted •Midlertidig skilting i en overgangsperiode som varsler fjerning av gangfelt •Informasjon til berørt publikum og Moss kommune om bakgrunn og formål med tiltaket
Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (Arbeiderpartiet) og Lars Haltbrekken, nestleder i SV, i Dagsnytt 18 om Førdefjorden.
Utdrag fra saken: Politiet trekker frem klassiske situasjoner som skaper livsfarlige øyeblikk daglig: Flere kjører rett ut i fotgjengerfelt i den tro at bilene automatisk har vikeplikt. Regelen er imidlertid den samme som for tråsykler: Kjører du over fotgjengerfeltet, har du vikeplikt for bilene. Det er kun dersom du går og leier sparkesykkelen over at bilene har vikeplikt for deg. Videre er det lovpålagt å holde tilnærmet gangfart (5–6 km/t) når man passerer fotgjengere på fortau eller gangvei.
Frende Lorentzen i kveldens Dagsnytt 18 om forskning på transpersoner.
Video fra kveldens Critical Mass Bergen hvor vi syklet rundt i en rundkjøring.
Skjermdump fra Yr som viser omtrent 18 grader, overskyet og opplett de neste timene.
Skjermdump av Aftenposten: Podkast Forklart Synes du pride tar for stor plass? Nesten halve Norge er enig med deg. 17 minutter
Skjermdump fra facebook: Arvid Søvik 4.ian.2025. Arvid Søvik sine bilder Hva tenker du på, spør face book. Jo, jeg tenker på de «profetene» som sier at nå kommer det til å bli slutt på snø pga klimaendringer. Jeg vil gjerne be Gretha Tunberg og menigheten komme her og måke bort den gode halvmeteren som har kommet de siste par dagene. Og mer er i vente. Det er bare å glede seg😡
Trafikk: Bergen, Øvre Fantoftsåsen Vest Politidistrikt. Saken er avsluttet. Meldinger fra Politiloggen Nye meldinger lastes og vises automatisk. 17:57 4. august 2025 Ulykken skjedd i en smal oppoverbakke, hvor bobilen har passert syklisten og hengeren har kommet bort i syklisten. Sak opprettes. 16:47 4. august 2025 Pasienten tatt med til Haukeland universitetssykehus. Skal ha vært en henger på bobilen/campingbilen som traff syklisten. 16:38 4. august 2025 Pasienten er en mann i 70-årene. Kjørt bort i ambulanse. 16:30 4. august 2025 Syklisten på veg inn i ambulansen. Ukjent skadeomfang. 2 personer i den utenlandske bobilen. Politiet gjennomfører avhør av dem. 16:21 4. august 2025 Kl. 1613: Meldt inn via AMK om kollisjon mellom bobil og syklist. Mannlig syklist. Har opplyst å ha smerter i rygg. Ligger på bakken. Ambulanse og politi på veg. Så langt ukjent hvordan hendelsen oppstod.
To overskrifter fra Avisa Oslo: Drept på vei til jobb: – Han hadde hele livet foran seg Rykket ut til brann. Så oppdaget de gutten på elsparkesykkelen: – Opp i en fart på 143 km/t
Bilde av en lastebil som står parkert halvveis over et gangfelt i sentrum.
Skjermdump av Treschows gate fra Statens vegvesen Vegkart som viser plassering av gangfelt.
Skjermdump av Drammens Tidende og Buskerud Blad, tirsdag 22. september 1998. Sak om fjerning av gangfelt.
Utdrag fra SINTEF-rapport STF22 A04329 «Plassering og sikring av kryssingssteder for gående» Som tidligere nevnt er valg av løsning avhengig av antall kryssende fotgjengere i maksimaltimen5. Med maksimaltimen forstås den timen i løpet av en ”normaluke” som har høyest antall kryssende fotgjengere. Det skal telles 50 meter til hver side for kryssingsstedet. Grenseverdiene (< 20, 20-50 og > 50 gående pr time) er mer eller mindre tilfeldig valgt, og vi vet ikke hvordan disse verdiene står i forhold til de gangvolum som er i dag vanlig på ulike typer kryssingssteder, blant annet gangfelt. Det bør derfor gjennomføres en innsamling/registrering av kryssende fotgjengere pr time på ulike typer kryssingssteder, slik at vi får frem typiske verdier og variasjonsområder for dette. En vil da kunne vurdere om de valgte grenseverdiene er fornuftige ut fra dagens situasjon, og hvilke konsekvenser det vil få dersom de skal praktiseres. Det samme gjelder også de kravene som er satt til fartsnivået (85 %-fraktilen) på et kryssingssted.
Skjermdump fra Rjukan Arbeiderblad, 20. oktober 1983: Nesten ingen stopper foran gangfelt Illustrasjon av en voksen tilsynelatende kvinne med to fulle handleposer venter foran gangfelt mens bilistene suser forbi. Bare én av tyve bilister stopper foran gangfelt slik at fotgjengere som står og venter kan passere. - Når en tenker på at alle bilførere har en lovfestet vikeplikt i slike situasjoner, er disse tallene svært nedslående, sier kontorsjef Johan Mellbye i Vegdirektoratet. Det er en undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk institutt som viser at nitten av tyve bilister bryter trafikkreglene ved at de ikke stopper foran gangfelt for å slippe fram fotgjengere som står og venter på å få krysse gaten. Antall ulykker i gangfelt ser ikke ut til å ha endret seg siden regelen ble innført i 1978. Trafikkreglene pålegger alle kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i eller er på veg ut i gangfelt. - Dette betyr at de kjørende ikke bare må slippe fram de som fysisk holder på å bevege seg ut i gangfeltet. Vikeplikten gjelder også overfor fotgjengere som står på fortauet og venter på å få passere, sier Mellbye. I slike situasjoner skal den som kjører, tydelig vise at han vil oppfylle vikeplikten ved å sette ned farten eller stanse i så god tid at den gående blir sikker på at han kan passere.
ARBEIDERBLADET MANDAG 19. JULI 1976 Ny undersøke/se bekrefter: Bilistene gir blaffen i fotgjengerne Mang en fotgjenger har formodentlig opplevd at bilistene har opptrådt ikke så lite bøllet. Nå foreligger det ferskt statisisk materiale til støtte for en slik påstand. En ny undersøkelse ved i alt 5 gangfelt viste at bare 0-48 prosent av bilistene tok hensyn til fotgjengerne som allerede hadde beveget seg ut i gangfeltet. Enda ferre bilister stanset dersom fotgjengerne ventet på fortauskanten, idet en måling ved tre av gangfeltene viste at bare 2-10 prosent stanset når de så fotgjengere stå og vente for å komme over vegen. Undersøkelsen, «Atferdsstudier ved gangfelt», er gjengitt i bladet «Forskning for trafikksikkerhet» som utgis av Transportøkonomisk institutt. Nærmere analyse ved 2 av gangfeltene viste at bilførerne tok mindre hensyn når gangtrafikken var liten. Dette antyder at oppmerkede gangfelt er et mindre effektivt sikringstiltak der få fotgjengere krysser. Bilførere tok også mindre hensyn til gangfelt når kjørehastigheten var stor. Ved det gangfelt hvor hastigheten var størst (gjennomsnittlig 53 km/t) var det ikke en eneste bilist som stoppet for fotgjengerne. Dessuten: Tunge kjøretøyer tok gjennomgående mindre hensyn enn lette kjøretøyer.
Personopplysningsloven § 30: § 30.Erstatning for ikke-økonomisk skade Den som er erstatningsansvarlig etter reglene i personvernforordningen artikkel 82, kan også pålegges å betale slik erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig.
Utkast til klage på Schibsted til Datatilsynet: Jeg klager med dette inn Schibsted for brudd på personopplysningsloven og personvernforordningen. Det foreligger omfattende rettspraksis fra flere land som slår fast klart og tydelig at det skal være like enkelt å avslå bruk av informasjonskapsler som å akseptere. Valget om å avslå skal være like fremtredende som valget om å akseptere. Man kan ikke bruke farger eller utforming for å fremheve ett av valgene eller skjule valget om å avslå bak undermenyer slik Schibsted har gjort fram til nylig. Det er heller ikke anledning til å kreve betaling for å avslå bruk av informasjonskapsler, slik som Schibsted nylig har innført. Endringene Schibsted nå har gjort, innebærer at Schibsted nå tar betalt for å oppfylle grunnleggende lovfestede rettigheter. Disse personvernkrenkelsene berører svært mange mennesker. Ifølge medietall.no har VG nær 2 millioner daglige lesere. Aftenposten har 400 000, Bergens Tidende 170 000. Overtredelsen er gjort forsettlig, og det framstår som at Schibsted spekulerer i at Datatilsynet ikke vil foreta seg noe i saken. Jeg ber om at Datatilsynet straks pålegger Schibsted å stanse bruddene på personvernforordningen og sikrer at kravene til samtykke for bruk av informasjonskapsler oppfylles. Jeg ber om at Datatilsynet ilegger Schibsted overtredelsesgebyr som er virkningsfullt, står i et rimelig forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Jeg ber om at Datatilsynet pålegger Schibsted å betale meg erstatning for ikke-økonomisk skade for personvernbruddene. Denne kan settes til kr 50 000.
Utdrag fra sak på nrk.no: «NRK har fått innsyn i protokoller fra fengselet som de ansatte fører når noen sitter på sikkerhetscelle. Disse viser at betjentene flere ganger har stilt krav til de mindreårige om endre oppførsel for å få lov til å kontakte advokaten sin.» Bilde av protokollen. Bildebeskrivelsen: «En fengselsbetjent har skrevet i protokollen om en mindreårig i sikkerhetscelle som ber om å ringe sin advokat: «Må oppføre seg før han kan ringe noen. Han må vise at han kan være snill så kan han både ringe og bytte celle» Grafikk: Skjermdump av protokoll»
Utdrag fra innlegg av Oddgeir Høyekvam i Norsl narkotikaforebyggende forening (NNPF/NNF): Dette er grunnen til at forestillingen om at vi kan «løse» voldsproblemet gjennom legalisering er så feilaktig. Å tro at kriminelle nettverk vil legge ned våpnene og trekke seg rolig tilbake fordi staten åpner et utsalg for cannabis, vitner om manglende innsikt i kriminell dynamikk. De kriminelle nettverkene vil ikke slutte å kjempe om de store pengene; de vil tvert imot forsvare sine resterende markeder – som salget til barn eller distribusjon av sterkere stoffer – med enda større brutalitet.
Skjermdump av vg.no som viser en video av en kvinne som nazihilser. Teksten i videoen sier «Styremedlem Kim Fisher svarer med å gjøre en nazihilsen.» Videobeskrivelsen sier «En skolepolitiker i Arizona møter kraftig kritikk etter å ha gjort en nazihilsen under et offentlig styremøte. Nå krever flere at hun går av. Av Josefine Mikalsen Øien»
Utdrag fra debattinnlegg i Aftenposten: BankID, som er Norges mest brukte eID, fungerer nemlig ikke slik at man må dele hele identiteten sin med Tiktok eller Snapchat. Tvert imot kan innloggingsløsninger for sosiale medier bygges slik at bare nødvendig informasjon deles, for eksempel at brukeren er over en bestemt alder. Ikke navn. Ikke personnummer. Ikke andre opplysninger. Dette er ikke teori. Slik fungerer allerede ID-kortet i BankID-appen i dag. Dersom du bruker det for å bekrefte alder, deles bare alder og bilde i kontrolløyeblikket, og ingen persondata lagres hos mottageren i ettertid. Nettopp dette er i tråd med personvernforordningens prinsipp om dataminimering: at man skal begrense mengden personopplysninger til det som er nødvendig for formålet.
Økt sykefravær knyttet til landbakgrunn kan ha flere ulike årsaker, inkludert at det er en korrelasjon mellom landbakgrunn og risiko på arbeidsplassen, og det andre at det er en korrelasjon mellom land-bakgrunn og tilbøyelighet til å bli sykemeldt, det siste kan både være drevet av arbeidstakerne og helse-personell. Vår observasjon er at økt sykefravær ikke er jevnt fordelt mellom landbakgrunner. Det er heller ikke jevnt fordelt mellom bosted. Om vi antar at en hardere arbeidshverdag er forklaringen, og at dette særlig er knyttet til kjøring som går fra enkelte garasjer, burde bosatte i områder hvor det er et naturlig arbeidssted være overrepresentert blant de med langt sykefravær uavhengig av landbakgrunn. Det er ikke tilfellet. Om det var egenskaper ved personer med en gitt landbakgrunn som er årsaken til det økte sykefraværet, burde personer med disse landbakgrunnene være overrepresentert blant de med høyt sykefravær, uavhengig av bosted. Det fremstår ikke som tilfellet. Om det er egenskaper ved bostedet som gir høyt sykefravær, burde det gjøre seg gjeldende på tvers av yrker. Det fremstår ikke som tilfellet. Det er altså kombinasjonen landbakgrunn, bosted/arbeidssted, og yrke som gir høyt legemeldt sykefravær, ikke noen av enkeltkomponentene i seg selv.
Når vi ser fordelingen av sykefravær på geografi (internt i Ruterområdet) og landbakgrunn sammen, kommer det opp et mønster hvor stor vekst i sykefraværet kun finner sted hvis det er tre forhold som alle inntreffer samtidig. Utsatt geografi, utsatt landbakgrunn, og bussjåfør. Personer med bare to av disse har ikke vesentlig høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet. Dette peker i retning av at hoved-årsaken til den observerte økningen i legemeldt sykefravær er systematisk overforbruk av sykepenge-ytelser blant deler av de ansatte. Overhyppigheten av sykefraværet er først og fremst knyttet til det legemeldte fraværet. Vår grunnantagelse er at de konkrete arbeidsrelaterte faktorene er like på tvers av landbakgrunn på samme stasjoneringssted. Når forskjellen mellom landbakgrunnene og legemeldt syke-fravær er så stor, fremstår andre faktorer enn de fysisk arbeidsrelaterte å være av stor betydning. Dette kan være faktorer knyttet til det enkelte arbeidsmiljøet, eller faktorer utenfor arbeidsmiljøet som likevel påvirker. Observasjonen av gruppeeffekter er kjent fra tidligere studier, som Lindbeck mfl. (2008), som viser «smitteeffekter» av sykefravær. Sannsynligheten for å være sykemeldt øker, når naboen eller kollegaen er sykemeldt. De underliggende årsakene har vi ikke undersøkt nærmere, men informanter har pekt på forhold som tilgangen på leger som sykemelder lett og fragmenterte arbeidsmiljø. Tilgang på leger som sykemelder lett kan plausibelt korrelere med landbakgrunn og bostedsvariabelen, og ha endret seg fra 2019 til 2024. Det samme kan være tilfellet for et fragmentert arbeidsmiljø. Disse to forklaringene kan også eksistere parallelt og forsterke hverandre. Uansett underliggende årsak peker funnene denne rapporten i retning av behov for videre undersøkelser. Årsakene som forklarer at bussjåfører har høyere sykefravær enn den gjennomsnittlige yrkesaktive, virker ikke å kunne forklare økningen i sykefravær blant bussjåfører i Oslo og Akershus fra 2019 til 2024.
Utdrag fra sak i VG: – Mister risikoforståelsen Kjørelærer Mette Knudsen har vært i bransjen i over 40 år. Hun er ikke nevneverdig overrasket over tallene. – Jeg har en oppfatning av at flere har gått over fra alkohol til alternative rusmidler. Da er det flere som mister risikoforståelsen, og det blir en forhøyet risiko, mener Knudsen.
Skjermdump av sak i Minerva: Bilde av Anne Kalvig Nils August Andresen som står inntil hverandre og smiler. Kalvig holder opp en bok. Minervapodden: Anne Kalvig Publisert 21.03.2024 - 17:39 Sist oppdatert 22.03.2024 - 09:14 Anne Kalvig har skrevet boken Kjønnstru – kampen om røynda. Minervapodden snakker med henne om boken, om prinsipper og pragmatikk og om hvorfor debatten om trans er så betent.
– Sykefraværet er fortsatt høyere enn før pandemien. Det koster samfunnet veldig mye penger, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG. Bilde av Kjersti Stenseng og Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet Foto: Gøran Bohlin / VG Bare i 2026 er det satt av 64,8 milliarder kroner i statsbudsjettet til sykepenger. Til Aftenposten varslet de i april at det ville komme flere tiltak. Nå er de klare. – Klarer vi å få ned sykefraværet med bare ett prosentpoeng gir det en gevinst for samfunnet på 15 milliarder kroner. Det er heller ikke bra for den enkelte å være sykmeldt for lenge eller fullt sykmeldt, når de skulle hatt en gradering, sier Vestre.
Utdrag fra leder i Dagsavisen: Det er en selvsagt rettighet i velferdsstaten Norge at arbeidstakere skal ha full lønn under sykdom. Denne ordningen settes likevel jevnlig under press fra høyresiden. Da må vi gjøre alt vi kan for å holde sykefraværet så lavt som mulig, slik regjeringen her legger opp til.
Skjermdump av faktaboks fra saken i førstepost: Klassifisert som narkotika ADHD-medisiner deles i to hovedgrupper: sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende. De vanligste sentralstimulerende midlene er metylfenidat (Ritalin, Concerta) og amfetaminbaserte preparater (Elvanse, Adderall). Disse er klassifisert som narkotika og står på liste A i Norge. Ikke-sentralstimulerende alternativer inkluderer atomoksetin (Strattera) og guanfasin (Intuniv). Medisinene krever resept fra lege eller spesialist. Antall voksne som bruker ADHD-medisiner i Norge har økt betydelig de siste ti årene.
Skjermdump av innslaget. Programleder står ved siden av en graf som viser antall som er «offentlig diagnostisert» og antall som bruker medisin for ADHD.
Arild Hermstad, leder i MDG, i kveldens Dagsnytt 18 om nasjonalt månedskort.
Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, i kveldens Dagsnytt 18 om Schibsted som begynner å ta betalt for personvern.
Bergens Tidende video om lastebilers blindsoner.
Overskrift fra nrk.no: Schibsted: Innfører betaling for personvern
Utdrag fra debattinlegg av Arnstein Mykletun i Aftenposten 3. mai 2026, e-avis utgave: Det som bekymrer meg mest, er når klinikere selv flagger et tydelig stand- punkt. En god kliniker bør utvise vilje og evne til å justere sine holdninger når det kommer ny kunnskap – det blir vanske- lig om man har gått ut offentlig med et standpunkt. Når klinikere har en slik forutgående holdning, vil pasientbe- handlingen kunne bestemmes av hvil- ken behandler man tilfeldigvis møter i helsevesenet. Det skaper en lotterilig- nende situasjon for pasientene. Hvor og når de søker behandling, kan avgjøre hva slags behandling de får, kanskje også hvilket kjønn de ender opp med.
Utdrag fra sak på nrk.no: Bilde av Lene Vågslid. Bildetekst: Lene Vågslid er barne- og familieminister for Arbeiderpartiet. Foto: William Jobling / NRK – Det er urovekkende at små barn i praksis kan se innhold på YouTube fritt i motsetning til mange andre sosiale medier som krever konto, sier hun til NRK. Hun mener YouTube har et særlig ansvar for å beskytte barna mot skadelig innhold på plattformen. – De har mer enn nok kunnskap og data til å forhindre at barn og unge får servert fælt og svært upassende innhold som dette. Her er det bare å skjerpe seg, sier Vågslid.
Familie- og barneminister fra Arbeiderpartiet Lene Vågslid i NRK Debatten om aldersverifisering i sosiale medier.
Jon Wessel-Aas på NRK Debatten om aldersverifisering i sosiale medier.
Jon Wessel-Aas i NRK Debatten om aldersgrenser og aldersverifisering i sosiale medier.
Utdrag fra saken: – Heksejakt på en ung gutt Advokat Pettersen mener at Remøys praksis bryter med internasjonale sikkerhetsnormer. IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, har en norm på påvirkning i blodet i tjenesten på 0,5. Det betyr at en kaptein kan ha 0,49 i promille mens han fører et cruiseskip uten å bryte normen. – Mens Remøy sparker en lærling som har vært på fest fire dager før tjenesten starter. Reaksjonen til rederiet fremstår som en heksejakt på en ung gutt snarere enn hensynet til sikkerheten, sier Pettersen.
Critical Mass Bergen april 2026
Utdrag fra sak på politiforum.no: «Fimreite mener det er bra med en høyere aldersgrense på sosiale medier, enn dagens aldersgrense på 13 år. I tillegg peker han på at dersom man får en bedre måte å identifisere hvem som skjuler seg bak anonyme profiler på internett, kan det ikke bare hjelpe til med å redusere rekruttering av unge til kriminalitet, men også minske hets og hatprat på internett. – Det kan like gjerne gjelde en mann eller kvinne på 49 år, for flere av disse skjuler seg også bak anonyme profiler. Hvis vi får en bedre identifisering av hvem som står bak en profil, vil det hjelpe også på dette, sier Fimreite. »
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i Dagsnytt 18.
Goose chase meme. Første panel: gåsa spør «hvem er det som forsterker problemene deres?» Andre panel: gåsa gjentar «hvem?» mens Vedum løper vekk.
Utdrag fra sak i Nordre Aker Budstikke: Politiet har ikke undersøkt om sykkelen er trimmet, står det. Kvinnens forsvarer begjærte sakkyndighet om farten basert på sammenstøtet og fallengden til sparkesyklisten. Dette ble avvist av både politiet og retten. Forsvarer fremla beregninger utregnet av kunstig intelligens, basert på treff og fallengde, som indikerer en hastighet på ca. 35 til 45 km/t, står det videre. – Retten kan i lys av det strafferettslige beviskravet ikke utelukke at fornærmede holdt en noe høyere hastighet en makshastigheten for elsparkesykler, altså omkring 30 km/t. Ved bevisvurderingen har retten vektlagt at det ikke er gjort undersøkelser av elsparkesykkelen av politiet, og heller ikke redegjort for hvorfor dette ikke er gjort, og det er heller ikke innhentet beregninger av påtalemyndigheten som kan si noe om hastigheten.
Utdrag fra sak i Romerikes Blad: Ifølge Sørensen er det i videoen vanskelig å se om det er gangfelt på stedet. Google Street View viser at fortau og gangvei møtes på hver side av veien der kvinnen krysset. Samtidig mangler både sebrastriper og skilt som markerer gangfelt. Bildetekst: HER KRYSSET FOTGJENGEREN: Slik ser det ut på stedet. Foto: Google Maps
Bilde av en lastebil tatt forfra i forbindelse med åstedsbefaring i rettsak.
To overskrifter fra nrk.no. Den første overskriften: NÅ Dieselbrølet i gang: Runst 60 vogntog på vei mot Oslo Bilde av mange vogntog Den andre overskriften: 45 aksjonister i retten: Mener sivil ulydighet er deres eneste reelle våpen Bilde av aksjonist som ligger på bakken med tre polititjenstepersoner over seg og enda en i bakgrunnen
Utdrag fra vedtak om løyve til mellombels utvida bruk av avkøyrsle av Vestland fylkeskommune: Vilkår for løyvet 1. Løyvet gjeld mellombels utvida bruk av eksisterande avkøyrsle til 26 lastebilar. 2. Avkøyrsla skal vere plassert i samsvar med vedlagt revidert situasjonsplan. 3. Det skal etablerast kvite rumleriller i sykkelvegen på begge sider av avkøyrsla. 4. Det skal setjast opp mellombels varselskilt fram til godkjenning av skilt frå Statens vegvesen føreligg. 5. Løyvet gjeld i tidsperioden 01.07.2025 – 01.10.2027. 6. Det må vere opparbeidd snuplass på eigen grunn, slik at det ikkje er nødvendig å manøvrere og rygge på offentleg veg. 7. Det skal opparbeidast speil for å sikre baksikt til sykkelvegen for trafikk som kjem frå nord. 8. Posten er ansvarleg for å stenge sykkelvegen på kort varsel dersom Vestland fylkeskommune stiller krav om stenging. Posten skal ha kontinuerleg dialog med Vestland fylkeskommune ved infrastruktur og veg i perioden avkøyrsla vert brukt til parkering av lastebilar. Viss Vestland fylkeskommune får tilbakemeldingar om at det er utrygt å ferdast på sykkelvegen grunna lastebiltrafikken, eller Posten sine sjåførar meiner at det er utrygt, skal sykkelvegen på strekket mellom bybanestoppet i nord og Minde Alle i sør stengast. Posten skal vere forberedt på å stenge sykkelvegen på kort varsel etter krav frå Vestland fylkeskommune. Syklistar skal då ledast til sykkelstamvegen ved bybanestoppet i nord og ved Minde Alle i sør. Vestland fylkeskommune skal godkjenne løysinga med eventuell stenging av sykkelvegen. Posten skal vere ansvarleg for å gjennomføre tiltaka med stenging av sykkelvegen, også økonomisk.
Utdrag fra brev sendt fra Statens vegvesen 04.07.2025: Tilhøvet til gang og sykkelvegen på staden er eit viktig moment i denne saka. Vi ser at det er lagt opp til brik av speil for å kunne dekke blindsonene til lastebilane som skal inn til området, spesielt frå nord. Det er utfordringar med bruk av spegl, spesielt i vinterhalvåret, med fukt og is. Speil blir dessverre over tid også slitt, noko som vil kunne redusere sikta på staden. Statens vegvesen har for mange år sidan gått bort frå bruken av speil. Vi ser at det vert lagt opp til at dersom det vert registrert farlege eller uheldige situasjonar mellom bil og sykkel her, så skal gang og sykkelvegen kunne stengast og dei syklande førast inn på Sykkelstamvegen frå nord og sør. Ei slik løysing stiller Statens vegvesen seg negativ til. Det er eit grunnleggande prinsipp for å kunne stille seg positiv til ein dispensasjon her, at ein greier å oppretthalde trafikktryggleiken og effektiv ferdsle på staden utan uheldige hendingar mellom bil og sykkel. Dernest ser ikkje vi for oss ein situasjon der vi skal endre på sykkelstamvegen fordi ein ikkje har lagt godt nok til rette for samspel mellom bilistar og dei syklande på staden. Det er slike forhold ein TS - revisjon skal kunne avdekke.
Overskrift fra Avisen Kristiansand: Kjendispsykolog har én situasjon der du ikke bør ta nei for et nei Bilde av Peder Kjøs.