Meteorologisk institutt

@met.no

706 Followers 249 Following

Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klima og driver med forsking. Her deler vi nyheter om forskningen vår 🌱 På Yr.no får du værvarselet og korte meldinger fra meteorologene🌦️

75 prosent av havoverflaten på den nordlige halvkule varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet, og 35 prosent på den sørlige halvkule. Grafikken er hentet fra: https://myoceanhealth.marine.copernicus.eu/en?t=2026-06-30&v=anom
Mexico og Sør-Afrika speler opningskampen på denne stadion, sett frå fugleperspektiv, Estadio Azteca i Mexico City, når Fotball-VM 2026 brakar laus 11. juni. Foto: Macbeth_GP, Shutterstock
Over store deler av Europa stiger temperaturen betydelig, men temperaturøkningen varierer fra øst til vest og fra nord til sør. Her vises trenden for overflatetemperatur for perioden 1996–2025.
Lyngør badet i sol sett fra sjøsiden. Foto: Sidsel Tveitan
Avvik i overflatetemperatur for mars 2026 i forhold til gjennomsnittet for mars for perioden 1991–2020. Datakilde: ERA5. Kilde: C3S/ECMWF.
Grafen viser temperaturavvik for mars måned (1991-2020 normalen). Den røde stolpen er mars 2026.
Endring i start på vekstsesongen. Endringar viser talet på dagar vekstsesongen startar tidlegare (grønt) eller seinare (lilla) i perioden 1991–2020 enn i 1961–1990.
Animasjon som viser temperaturavvik i vintersesongen. Data er hentet fra ERA5, animasjonen er laget av Meteorologisk institutt.
Kart som viser hvor mange dager tidligere den meteorologiske våren starter i normalperioden 1991–2020, sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990).
Polarvirvelen er en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene. Denne sirkulasjonen holder vanligvis den kalde luften i polarområdene isolert fra varmere luftmasser lenger sør. Men noen ganger kan polarvirvelen bli svekket, og få den kalde lufta til å bevege seg sørover. Illustrasjon: Mai-Linn Finstad Svehagen, MET
Det er ikke ofte is på vannene i Stavanger slik det var i i januar. Her skøyter folk på Mosvatnet, himmelen er klar blå.
Norges gjennomsnittlige årstemperatur (°C) i ulike standard normalperioder (1871– 1900 til 1991–2020).
Illustrasjonen fra C3S/ECMWF viser global økning i overflatelufttemperatur (ºC) over gjennomsnittet for referanseperioden 1850–1900 (definert som førindustriell) basert på ERA5-datasettet, vist som årlig gjennomsnitt siden 1940.
Satelittbilde og temperaturer på målestasjoner på Svalbard. Temperaturene er fra klokken 11 i dag (8. januar 2026).
Trekantene viser hvor sannsynlig temperaturen vi opplevde i 2025 var i et førindustrielt klima. Alle fylker i Norge viser at sannsynligheten var “nesten aldri”. Sirkelen viser hvor sannsynlig temperaturen vi opplevde i 2025 er i dagens klima. Firkanten viser hvor sannsynlig temperaturen vi opplevde i 2025 kan bli mot midten av århundret.
Bildecollage av TV-meteorolog Pernille Borander, klimaforskerne fra Meteorologisk institutt: Ketil Isaksen, Amalie Skålevåg, Michael Schulz og Øyvind Breivik, Albert Lunde fra Norsk fjellsenter, Henrik Landsverk fra Lede og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Fordi store deler av Bangladesh er lavtliggende, vil havnivåstigning ha alvorlige konsekvenser for befolkningen og mange områder vil bli ubeboelig, forklarer Kajsa Parding. Hun har bidratt med rapporten. Foto: Shutterstock.
Kartet viser sjøisen i Arktis for september i år. Den oransje linjen viser hvor det normalt lå sjøis i september i perioden 1981-2010.
Grafen viser akkumulert gjennomsnittstemperatur for 2025 hittil – samt 2014 og 2002 i konteksten av alle år fra 1901. Altså temperaturgjennomsnittet fra januar til og med hver måned. Tallet for august viser gjennomsnittet for perioden fra januar til august.
Isebreforsker Thomas V. Schuler måtte bruke en pall for å utføre vedlikehold av instrumenteringen på isbreen på Kongsvegen som ligger ca. 500 moh. Vanligvis er det knapt issmelting på dette punktet, men i fjor hang instrumentboksen 2 meter over isoverflaten på grunn av ekstrem smelting. Foto: Shin Sugiyama/ HU Sapporo.
Utemøblene på Meteorologisk institutt ble tatt av vinden den 26. mai. Det ble målt vindkast på 20,5 m/s. Foto: MET.
Klimastriper som viser hvordan temperaturen har endret seg om våren siden målingene startet i 1901. Sort linje viser trenden og søylene viser hvert år. 2024 er +1,8 grader og 1917 er -3,8 grader. Graf: Meteorologisk institutt.
Bildet er tatt av en av Copernicus Sentinel-2-satellittene den 6. mai 2025, og viser Oslo sett fra oven.
Kart over Arktis som viser konsentrasjonen av sjøis for April 2025. Til sammenlikning vises den klimatologiske april (1981-2010) isutbredelse representert ved den oransje konturen.
Kart over Noreg som syner korleis temperaturen vart i april i snitt og opp mot normalen.
Figuren viser temperaturavviket fra normalen (1991-2020) hvert år. Den heltrukne linja viser utviklingen i et tiårsperspektiv. De siste 40 årene har Færder fyr opplevd en kraftig temperaturøkning. Graf: Meteorologisk institutt
Venstre: Avvik og ekstremverdier i lufttemperatur for sommeren (juni til august) 2024. Kategoriene “coolest” og “warmest” er basert på rangeringer for perioden 1979–2024. De øvrige kategoriene beskriver hvordan temperaturene sammenlignes med fordelingen i referanseperioden 1991–2020. Høyre: Avvik i lufttemperatur om sommeren for landområdene på Svalbard (kun land; øverst) og ved værstasjonen på Svalbard lufthavn fra 1899–2024 (nederst). Alle avvik er i forhold til gjennomsnittet for referanseperioden 1991–2020. Data: ERA5, Copernicus Arctic Regional Reanalysis (CARRA) og observasjoner på stedet ved Svalbard lufthavn. Kilde: C3S/ECMWF/Meteorologisk institutt.
Kartet viser snødekket i Skandinavia 8. april i år (hvit farge) og samme dato for 2024 (lilla farge). Store arealer i den sørlige delen av Skandinavia er market med lilla, hvilket forteller at vi har et langt mindre snødekke nå enn til samme tid i fjor. Snødataene er basert på satellittobservasjoner gjort med AVHRR-instrumentet. Se oppdaterte snøkart på https://cryo.met.no/nb/snoe
Grafen viser månedlig isutbredelse for mars (rød linje) siden 1979 og frem til 2025. Svart linje viser lineær trend av marsdataene. Den svarte linjen viser et tap på 38.000 km² isareal hvert år i hele dataperioden. I 2025 var isutbredelsen rekordlav for mars. Datakilden er OSI SAF's sea-ice index v2.2 og figurer er fra https://cryo.met.no/index.php/en/sea-ice-index
Global gjennomsnittstemperatur sammenlignet med normalen for 1991–2020 – vist som glidende 12-måneders snitt fra 1979 til 2025. Data: ERA5. Kilde: C3S/ECMWF.
Den grønne streken viser temperaturen i 2025, som nå ligger en til to grader over normaltemperatur for denne tiden av året.
Illustrasjonsbilde fra Bergen som viser at det bøtter ned regn, foto: Shutterstock
Grafen viser gjennomsnittlig temperatur for hele Norge i forhold til normalen (1991-2020). Mørkeblå er i år og lyseblå er 2024.
Temperatur på Hopen værstasjon fra 26. januar til 12. februar.
Den sorte linjen visen sjøisutbredelsen rundt Svaldbard i 2025.
Kartet viser sjøiskonsentrasjonen for de første ni dagene i februar 2025. Den oransje linjen viser hvor sjøisen normalt lå i perioden 1981-2010 for samme periode i februar.