Ole-Albert

@oarn.bsky.social

488 Followers 330 Following

Middelalderhistoriker og forfatter. Jobber på Nasjonalbiblioteket. Han andre i podkasten Strid: https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/borgerkrig-podkast/

Japansk skilt med engelsk oversettelse, hvor deg står "Grope meeting area".
Screenshot fra Store norske leksikon. Overskrift: "Særgelig lite lest". Under er en link til artikkelen om Audun Hugleiksson.
To menn i en fektering. En er død, med et hull i panna. Ved siden av hodet hans står en liten demon. Den andre står på kne over sverdet sitt med foldede hender.
Bilde fra Meister Hans Talhofers "Alte Armatur und Ringkunst" fra 1459. Katapult står foran en bymur. I katapulten sitter et menneske, klart til å kastes mot muren.
Bok. "Jens Arup Seip: Historikeren og hans land" av Åsmund Svendsen.
Beseglet diplom fra riksarkivet. Seglene viser bumerker fra bønder.
Biskop Øysteins jordebok - eiendomsregister fra Oslo bispedømme.
Utdrag fra artikkel i Morgenbladet: "Grunnlaget for sivilisasjon Alfabetet gjorde det mulig å feste mening til et fast punkt. Før fløy ordene mellom ørene på folk, nå sto de taust foran øynene deres. Mennesket kunne vende tilbake til dette faste punktet, bygge videre på kunnskapen, utvikle mer abstrakte ideer som før ville vært umulig å memorere. Ikke minst kunne kunnskapen hentes frem i ensomhet, vi kunne slippe forstyrrende sosial dynamikk, på godt og vondt. Denne nye persepsjonen ble for både Ong og McLuhan grunnlaget for individualismen og rasjonaliteten. I selve tankemåten begynte vi å mime alfabetets lineære form, med ord etter ord, resonnement etter resonnement. Slik ble det kausale prinsippet, årsak og virkning, styrket. Fantasi og faktaplan ble klarere adskilt, vitenskapen vokste frem. Abstrakte tankesystemer, inkludert harde vitenskaper som matematikk, fysikk, biologi — disipliner som ligger til grunn for moderne teknologi — ble mulig. I begynnelsen hadde kun religiøse eliter privilegert tilgang til skriftens foredlende kjølighet. Men fra 1400-tallet av gjorde Gutenbergs trykkpresse det mulig å trykke ulike typer tekster, ikke utelukkende religiøse. Avisenes fremvekst på 1600-tallet skapte «den informerte borgeren». På 1800-tallet kom obligatorisk, ofte statlig skolegang i Europa, og masselesningens æra begynte. En æra som er i ferd med å ta slutt.
Nyhetssak fra NRK.no: "Selger Thor Heyerdahls barndomshjem: -Burde være et sted som alle i Larvik by kan besøke". Med bilde av hvitt trehus.
Bilde av bokomslag. Christopher de Hamel, Meetings with Remarkable Manuscripts. Forsideillustrasjonen viser et grønt tre fullt av fugler, tegnet i enkel stil med sterke farger.
Illuminasjon fra København-psalteret (Thott 143 folio). Inne i en stor L er det malt en rødhudet nesten naken mann, med beina opp og hode ned, som klipper en hare med saks.
Utdrag fra Arne Garborgs Bondestudentar: "Då Petersen fortalde, at på bondebygdom sat folk ved åren dei lange vinterkveldane og dreiv tidi burt med eventyr og vas, i staden for at dei kunde tene pengar med å gjera tresko og sopelimar, so fann alle dette rivande gali; lensmannen meinte at dette var noko som sjølve statsmagtine burde taka seg av. «Ja, det vilde vera norskt, det,» kvesste Storr i med sitt strævsame mål. «Statsmagtine! -I upplyste land heiter det: help your self; her er det statskassa og ... fatigkassa ...og Vårherre og ... men ingin kann taka i sjølv, for ein pokker! Statskassa -? ja, det vil vel segja at det skulde skipast eit embættsverk for den saki ... med treskoinspektørar og ein treskosjef i Kyrkjedepartementet ... ja; og so ei..."
Notis i Morgenbladet: «Nasjonaloteket», «Nasionalilloteket», «Nasjonalbolleteket». Like spennende hver gang: Hvordan vil Aslak Sira Myhre uttale navnet på institusjonen han ledet i tolv år? Det er ved innledningen til hver episode av Nasjonalbibliotekets podkast Strid, om borgerkrigene i Norge fra år 1130 til 1240, at spørsmålet oppstår. De startet med Magnus Berrføtt, og da budstikken nå i høst kom med beskjed om at Sira Myhre skulle slutte som «nasjonaleltekar» for fra nyttår å tiltre en stilling i kraftselskapet Lyse, regnet vi med at han og historiker Ole-Albert Rønning Nordby ikke ville få snakket seg lenger frem enn til kong Sverre. Men nei da, de må ha gitt seg faen på at borgerkrigene skulle føres til ende, og er nå oppe i 78 timelange episoder. Sluk alle de stavelser du vil, Aslak, Strid er en bragd. Du har fått grid. Av Sigurd Jorsalfare, Sigurd Munn, Sigurd Slembe, Erling Skakke, Erling Steinvegg, Ivar Sneis — og av Knut Helle så vel som Kåre Lunden, stridens professorer.
Utdrag fra Aksel Christensens bok "Kalmarunionen i nordisk politik", med navnene Peder Jensen Lodehatt og Henning Podebusk markert.
Bildetrykk av Eirik Raude fra Arngrímur Jónssons historie om Grønland, 1688.
Plakat for episode 11 i sesong 3 av podkasten Strid, med tittel "Dødsskvadronene"
Dronning Margrete I med laserøyne
Woodcut of the ruins of Babylon from Hartmann Schedels Liber cronicarum, 1493. Folio 65r.
Måleri av kong Olav IV Håkonsson av ukjend kunstnar. På biletet står det: «Olaus K: Margretes und K: Hagens in Noruegeus Sohn. Stirbt aff Falsterbo 1387. 16 J: alt. Agerin Sorö». Språket her er ein form for tysk. Omsett til moderne norsk vert det omtrent: Olav, dronning Margrete og kong Håkon i Norges sønn. Død i Falsterbo 1387, 16 år av alder. [Begravet i] Sorø.
Dronning Margrete 1. med laserøyne